Vedtaket ble gjort på det 37. partsmøtet for Bernkonvensjonen, etter forslag fra Klima- og miljødepartementet.
De norske naturområdene som nå er kommet med i Emerald Network, er alle vernet gjennom naturmangfoldloven. Vedtaket gir disse verneområdene en internasjonal anerkjennelse.
Norge i front
Norge er blant de første landene utenom EU-landene, som har fått godkjent områder i nettverket.
– Vedtaket er en milepæl i arbeidet med å sikre at arter og naturtyper overlever på lang sikt. Mange trenger nettopp beskyttelse over større områder og i flere land for å overleve. Vår naturforvaltning bidrar derfor til også å sikre det europeiske naturmangfoldet, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
En art eller naturtype kan være truet i ett land, uten at den nødvendigvis er det i andre land. Å sikre vern av områder over landegrensene gir bedre felles beskyttelse av naturtypene og artene.
Det er hensikten bak opprettelsen av det europeiske nettverket, som Norge er forpliktet til å delta i gjennom Bernkonvensjonen.
Bidrar til bedre beskyttelse av 36 arter
Vedtaket om de norske naturområdene innebærer bedre beskyttelse av 36 arter i Europa sett under ett. Fem av artene er truet på Norsk rødliste for arter (fra 2015). Disse er sivhauk, hauksanger, oter, snøfrytle og korshesterumpe.
Kartet viser alle områdene i Emerald Network. Den foreløpige versjonen gir et enkelt innblikk det store nettverket. Det interaktive kartet gir mer informasjon om arter og naturtyper som i særlig grad beskyttes der. Det vil ta en stund før kartet oppdateres i tråd med vedtaket på partsmøtet. IForeløpig vises derfor alle de norske områdene som såkalte kandidatområder.
Det norske ansvaret gjelder samlet sett for omlag 135 arter og 50 naturtyper. Norske og europeiske fagmiljøer gir Miljødirektoratet råd i arbeidet. Det er Bernkonvensjonen som avgjør om beskyttelsen kan vurderes som god nok for den enkelte art eller naturtype, eller om nettverket må suppleres med nye områder.
I tillegg til de 568 godkjente Emerald-områder, har Norge også 138 såkalte kandidatområder. I det videre arbeid er det meningen at også disse skal bli en del av nettverket.
Den godkjente delen av nettverket utgjør sammen med kandidatområdene (totalt 706) omlag 48 000 kvadratkilometer (km2) av landarealet. Til sammenlikning utgjorde vernet landareal etter naturmangfoldloven 55 361 km2 ved utgangen av 2016 (Kilde SSB). De fleste av nasjonalparkene i Norge inngår i nettverket.
Emerald-områder
Det er egne lister for godkjente Emerald-områder og for nominert kandidatområder.
Bare areal vernet etter naturmangfoldloven er meldt inn til nettverket.
Der verneområder grenser inntil hverandre, kombineres de ofte og meldes inn som et samlet Emerald-område.
Norge ligger godt an
Arbeidet med å etablere Emerald Network er en omfattende prosess, som for Norges del startet i 2007.
Målet til partslandene i Bernkonvensjonen er å få på plass et funksjonelt nettverk i løpet av 2020. I tillegg til Norge har Georgia, Hviterussland, Sveits og Ukraina også fått godkjent områder under nettverket.
Ytterligere ni land (Albania, Armenia, Aserbajdsjan, Bosnia og Herzegovina, Moldova, Montenegro, Russland, Serbia og Makedonia) har foreløpig bare nominert kandidatområder.
Alle EU-land har allerede utpekt områder til det samme europeiske nettverket, gjennom ordningen som har fått navnet Natura 2000-områder.