Klimagassen metan setter ny rekord
På vegne av Miljødirektoratet måler NILU 46 ulike klimagasser og bakkenært ozon på Zeppelinobservatoriet på Svalbard. Foto: Ove Hermansen, NILU.

Klimagassen metan setter ny rekord

I 2016 nådde konsentrasjonen av metan i atmosfæren et nytt rekordnivå. Samtidig fortsetter CO2 å stige – som forventet, viser nye målinger.

Måler klimagasser over Norge

  • Målingene er en del av det nasjonale programmet «Overvåking av klimagasser, ozonlag og atmosfæriske forurensninger», en del av den statlige overvåkingen av forurensning i Norge.
  • På vegne av Miljødirektoratet måler NILU 46 ulike klimagasser og bakkenært ozon på Zeppelinobservatoriet på Svalbard og noen få klimagasser ved Birkenesobservatoriet i Aust-Agder.
  • Birkenesobservatoriet ligger i det området i Norge som er mest berørt av utslipp fra kontinentet.
  • Zeppelinobservatoriet representerer utviklingen i Arktis og på hele nordlig halvkule.

På oppdrag fra Miljødirektoratet måler NILU – Norsk institutt for luftforskning mengde klimagasser i atmosfæren ved to stasjoner. Dette inngår i et internasjonalt nett av overvåkingsstasjoner som måler klimagasskonsentrasjoner i atmosfæren.

– Det er svært bekymringsfullt at konsentrasjonen av metan og CO2 øker så kraftig. Det viser nok en gang at det haster med å sette i verk tiltak som reduserer utslippene av klimagasser på kort og lang sikt, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

Metan enda viktigere

En studie fra i fjor viser at metan har et strålingspådriv som er 25 prosent sterkere enn forskerne tidligere har lagt til grunn.

Det betyr at metan spiller en enda større rolle for den globale klimaoppvarmingen enn tidligere antatt.

– Etter CO2 er metan den menneskeskapte klimagassen som har størst betydning for globale oppvarming. Metan dannes både gjennom naturlige prosesser og  som følge av menneskelig aktivitet. Over en hundreårsperiode er metan 32 ganger så kraftig som CO2, forklarer seniorforsker Cathrine Lund Myhre fra NILU.

 

Klimagass-nivåer i 2016

2016-rapporten omfatter blant annet utvikling og trender for perioden fra 2001 til 2016 for alle klimagassene, i tillegg til daglige og årlige gjennomsnitts-observasjoner.

Fra 2015 til 2016 økte metanet i atmosfæren med 16 parts per billion (ppb) (0,83 prosent) på Birkenesobservatoriet i Aust-Agder og med 12 ppb (0,62 prosent) på Zeppelinobservatoriet på Svalbard.

Den globale økningen i metan fra 2015 til 2016 var 9 ppb.

For 2016 er de gjennomsnittlige metannivåene i atmosfæren over Birkenes 1942 ppb og på Zeppelin 1932 ppb. Det er enda høyere enn det globale gjennomsnittsnivået på 1853 ppb.

Det er det også ny global rekordøkning i CO2 fra et år til et annet globalt, med 3,3 parts per million (ppm) fra 2015 til 2016.

Sterk økning siden 2005

Vi begynte å måle konsentrasjonen av metan på Zeppelin i 2001, og så den første tydelige økningen i metan fra 2006. At vi kan følge utviklingen såpass langt tilbake i tid, understreker hvor viktig de norske målingene er.

– Vi vet fortsatt ikke sikkert hvorfor nivåene av metan har steget så raskt de ti siste årene. Det er viktig å finne ut om økningen skyldes høye utslipp fra menneskeskapte kilder, eller om den er forårsaket av klimaendringer og påvirkning på naturlige prosesser som frigir metan til atmosfæren, sier Cathrine Lund Myhre fra NILU.

Naturlige kilder står for rundt 40 prosent av de årlige globale utslippene av metan. Forskerne mistenker at økningen i global gjennomsnittstemperatur forårsaker at naturlige metandannende prosesser akselerer, for eksempel ved at permafrost smelter og frigir metan.

Mer metan fra havbunnen?

I tillegg ligger en del metan lagret som hydrater, en is-liknende substans, i sedimentene under havbunnen. Slike hydrater har forskerne funnet mange blant annet i nærheten av Spitsbergen og Grønland.

Om havet blir varmere, kan det igjen føre til at hydratene løser seg opp og frigir metan til havet – og kanskje også videre til atmosfæren.

At vi finner stadig økende konsentrasjoner av metan i atmosfæren, er svært bekymringsfullt. Opptining av permafrost i terrestriske og marine områder kan introdusere nye mulige kilder til metan når temperaturen øker i arktiske områder.

Opptining kan føre til at metan frigis fra naturlige kilder, som våtmarksområder, tundra og fra ishydrater på sjøbunnen.

Utvider målingene

For å få økt kunnskap om opphavet til metanet som måles i norsk klimagassovervåking, utvider Miljødirektoratet overvåkingen med måling av karbonisotoper i metan. Metan fra menneskeskapte og naturlige kilder har ulike signal av karbonisotoper som kan måles. Data for dette vil bli rapportert neste år

 I tillegg er det behov for økt forskning på årsaken til dette. 

Relaterte lenker

Kontakt

Miljødirektoratet: 
seniorrådgiver Camilla Fossum Pettersen
telefon: 926 18 681

NILU: seniorforsker Cathrine Lund Myhre
telefon: 63 89 80 42

Tema

Kategori