EØS-midlene styrker de bilaterale forholdene mellom Norge og enkeltlandene. I kommende periode er ambisjonen å hente ut flere synergieffekter av prosjektene, sier statssekretær i KLD, Lars Andreas Lunde. Foto: Miljødirektoratet

EØS-midlene bidrar til bedre miljø i Europa

Bedre luftkvalitet, vern av sårbar natur og kontroll på miljøgifter. Dette er noen av resultatene fra de mange miljøprosjektene som har vært gjennomført under EØS-midlene i programperioden som nå er i avslutningsfasen.

Miljødirektoratet arrangerte en konferanse sammen med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) for å oppsummere erfaringer og resultater fra klima- og miljøprosjektene i alle samarbeidslandene, Polen, Estland, Latvia, Litauen, Tsjekkia, Romania og Bulgaria i perioden 2009-2014. Resultater oppnådd i Slovakia, Ungarn og Portugal ble også rapportert.  

Sammen med norske fagmiljøer har landene fått tilført kompetanse til å gjennomføre en bedre miljøpolitikk og forvaltning av naturen.  Mange konkrete eksempler på gode miljøresultater og utvikling av bilateralt samarbeid ble trukket fram.

På konferansen formidlet Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk institutt for luftforskning (NILU), Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge og Kommunenes Sentralforbund også sine erfaringer og resultater fra prosjektsamarbeid og bilaterale aktiviteter.  

Bedre luftkvalitet 

I Polen har for eksempel satsingen på å bedre luftkvaliteten i flere byområder er gitt gode resultater.  Norsk institutt for luftforskning, NILU har vært sentral i flere av prosjektene og bidratt med ekspertise i utvikling av overvåkingssystemer, databaser og moderne utstyr for å måle luftkvaliteten.

En nettløsning der publikum kan få informasjon om luftkvaliteten er også utviklet.  

I Romania har mange prosjekter satt temaet miljøgifter på dagsorden.  Det har vært gitt opplæring i EUs kjemikalieregelverk, utviklet overvåkingssystemer og blitt satset på informasjonskampanjer.  Landet har fått på plass flere systemer som overvåker miljøgifter i luft og vann, og laboratorier ( Bioinformatic centre for analysis) er blitt etablert og opplæring gitt. 

 

Klimasatsing i Latvia 

I Latvia har prosjekter bidratt til å få på plass en nasjonal klimapolitikk og en oversikt over totale klimagassutslipp i landet. De har gjennomført klimasårbarhetsanalyser i flere sektorer og utarbeidet oversikt over flomutsatte områder. Her har både Miljødirektoratet og DSB vært med som samarbeidspartner. 

Marint miljø i Estland 

Bedre forvaltning av det marine miljøet har vært hovedsatsingen i miljøprogrammet i Estland.  Hav-, kyst- og ferskvannsnaturen er blitt sett i sammenheng og prosjektene har bidratt til integrert forvaltning av disse områdene. Til sammen bidrar dette til bedre miljøtilstand i Østersjøen, som over lang tid har vært sterkt forurenset. .  

 

Grønn innovasjon gir nye jobber 

554 nye grønne jobber er etablert som følge av prosjekter finansiert av EØS-midlene i Bulgaria, Polen og Romania gjennom Innovasjon Norges deltagelse.  Midlene har bidratt til at næringslivet har investert i miljøvennlig teknologi og produkter og en mer effektiv ressursutnyttelse. Mindre bruk av vann og energi i produksjonen har ført til reduserte klimagassutslipp.  

Grønn innovasjon har vært ett av programmene som er finansiert gjennom inneværende periode av EØS-midlene. Innovasjon Norge fortalte om hvordan disse har bidratt til at næringslivet i flere av landene har skapt nye grønne jobber og lagt om til en mer ressursvennlig produksjon innen enkelte områder.  Dette har ført til reduserte klimagassutslipp som tilsvarer utslipp fra 167 000 biler i Norge hvert år. 

Stor pott til klima og miljø

Statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Lars Andreas Lunde åpnet konferansen.  EØS-midlene bidrar til økonomisk og sosial utjevning mellom landene og setter dem bedre i stand til å føre en god miljøpolitikk. Prosjektene under samarbeidet tilfører landene kompetanse til å følge opp internasjonale avtaler og EUs regelverk innen klima- og miljøområdet, sa Lunde. 

-          I neste periode av EØS-midlene vil Norge bygge videre på de gode resultatene og det samarbeidet som er etablert. Lavutslippsutvikling gjennom energi- og klimaprosjekter for å følge opp Paris-avtalen vil stå sentralt, sa Lunde.       

30 % av EØS-midlene og den norske finansieringsordningen som hvert land er tildelt, har i denne perioden gått til prosjekter innen miljø, klima og energi. 

Miljødirektoratet er miljøfaglig samarbeidspartner og rådgiver i til sammen 11 programmer og fem prosjekter.  De endelige resultatrapportene fra landene skal leveres i løpet av februar 2018. Disse vil bli publisert på hjemmesiden til EØS-midlene.  Her finnes også en ny portal for prosjektresultater. 

Miljødirektoratet legger også ut informasjon på våre hjemmesider og eksempler på konkrete prosjekter i de ulike landene.

Ny programperiode

Regjeringen er i sluttspurten av forhandlingene med mottagerlandene for neste programperiode fram til 2021. Det er inngått rammeavtale ('MoU'), der Miljødirektoratet er utpekt som partner for klima- og miljøprogrammer i følgende land: Romania, Bulgaria, Slovakia Estland og Tsjekkia.

Informasjon om EØS-midlene

Tema