Kvotepliktige utslipp av klimagasser går opp
Klimagassutslippene på Mongstad økte kraftig i fjor. Foto: Marit Hommedal/NTB

Kvotepliktige utslipp av klimagasser går opp

Klimagassutslippene fra de norske virksomhetene i EUs klimakvotesystem økte noe fra 2016 til 2017, men har holdt seg relativt stabile de siste årene. Økningen skyldes større utslipp fra oljeraffinerier og ferrolegeringsindustrien.

Kvotesystemet strammes inn

Hensikten med EUs kvotesystem er å redusere utslippene av klimagasser.

• I kvotesystemet er det satt  et felles europeisk tak på antall tonn klimagasser bedriftene samlet kan slippe ut. 

• Alle virksomhetene må hvert år levere inn en klimakvote for hvert tonn CO2-ekvivalenter de slipper ut.

• Frem til og med 2020 reduseres den tilgjengelige kvotemengden med 1,74 prosent hvert år.

Det europeiske kvotetaket vil i 2020 være 21 prosent lavere enn utslippene i 2005. Videre frem mot 2030 vil den tilgjengelige kvotemengden reduseres med 2,2 prosent årlig.

Det viser den foreløpige oversikten over klimagassutslipp i 2017 fra norske klimakvotebedrifter.

— Dersom vi skal nå målet om et lavutslippssamfunn i 2050, må klimagassutslippene reduseres i alle sektorer, sier Ellen Hambro direktør for Miljødirektoratet.

Klimagassutslippene gikk opp med over 250 000 tonn, eller i overkant av én prosent, fra 2016 til 2017. Dette er en større prosentvis økning enn i EU, der utslippene gikk opp med omlag 0,7 prosent. Det er første gang på syv år at utslippene har økt i EU.

Klimagassutslippene fra de norske virksomhetene i kvotesystemet var totalt 25,4 millioner tonn i fjor, og utgjør cirka 50 prosent av de norske klimagassutslippene.
138 norske virksomheter innen industri, og olje og gass var omfattet av EUs kvotesystem i 2017. 

 

Økte utslipp fra oljeraffinerier

I Norge er det i dag to oljeraffinerier som er underlagt klimakvoteordningen, Esso Slagentangen og Statoil Mongstad.

Klimagassutslippene fra disse oljeraffineriene økte kraftig fra 2016 til 2017, fra 1,7 til 2,7 millioner tonn. En vesentlig andel av dette skyldes at kraftvarmeverket på Mongstad nå er lagt inn under utslippstillatelsen til oljeraffineriet. Kraftvarmeverkets andel av Mongstads utslipp utgjorde i 2017 i overkant av 600 000 tonn. Dette representerte en økning på over 100 000 tonn fra 2016. 

Foreløpige utslippstall

Virksomhetene må hvert år rapportere sine klimagassutslipp til Miljødirektoratet innen utgangen 31. mars.

Rapportene er verifisert av en uavhengig tredjepart, men blir også godkjent av Miljødirektoratet. Noen av rapportene er fremdeles under godkjenning hos oss. Tallene kan derfor endre seg noe fram til alle rapportene er endelig godkjent.

Selv om man ser bort i fra denne endringen, øker utslippene fra raffineridelen på Statoil Mongstad med nesten 300 000 tonn i 2017 på grunn av økt driftstid og produksjon. Økningen hos Esso Slagentangen er også markant. 

Samlet økte klimagassutslippene fra oljeraffineriene med 980 000 tonn, eller 58 prosent. Bransjen gasskraftverk reduserer sine utslipp tilsvarende, til nesten null, ettersom kraftvarmeverket på Mongstad faller ut.

Økte utslipp fra ferrolegeringsindustrien

Ferrolegeringsindustrien er den nest største bransjen i Norge, etter olje- og gass. Klimagassutslippene fra denne industrien økte i fjor med fem prosent. Dette følger etter en økning på tre prosent fra 2015 til 2016.

Den største økningen, både prosentvis og i absolutte tall, ser vi hos Tizir. Men dette skyldes i hovedsak at Tizir i fjor, for første gang siden 2014, var i drift et helt produksjonsår. I 2015 var det en planlagt stans i vedlikehold, mens det i 2016 oppsto et havari som medførte stans i produksjonen. I 2017 er derfor Tizir tilbake til normalproduksjon.

Økning i utslipp fra sementproduksjon

Innen mineralsk industri er det størst endringer i kvotepliktige utslipp fra Norcem og RHI Normag.

Begge Norcems fabrikker, i Brevik og Kjøpsvik, hadde en vesentlig økning i sin produksjon av sementklinker, som igjen resulterte i forholdsvis høyere utslipp.

RHI Normag hadde 66 prosent lavere utslipp i 2017 enn året før noe som skyldes produksjonsstans i perioder 2017.

 

Lavere utslipp fra norsk sokkel

Klimagassutslippene fra olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel gikk ned med to prosent fra 2016 til 2017 og var på cirka 12,2 millioner.

Nedgangen i klimagassutslipp i fjor skyldes blant annet vedlikehold på Njord-plattformen, nedstenging av felt som Volve og Varg og ulike driftsmessige forhold på noen felt. Samtidig økte utslippene fra en del felt i oppstartsfasen og på grunn av driftsmessige forhold. Produksjonen av olje gikk litt ned fra 2016 til 2017, mens gassproduksjonen økte i overkant av seks prosent. 

Nedgang i utslipp fra mineralgjødselproduksjon

Yara Porsgrunn hadde 29 prosent lavere klimagassutslipp i 2017, sammenliknet med 2016. Dette kommer hovedsakelig av en brann som førte til stans i ammoniakkfabrikken i slutten av april. Yara Porsgrunn kunne ikke ta imot CO-rik gass fra Eramet Porsgrunn under stansen og Eramet Porsgrunn økte dermed sine utslipp i 2017. 

Her finner du oversikt over klimagassutslipp og tildelte kvoter per virksomhet

Luftfart

I tillegg til industri og offshore er luftfartsoperatører som flyr innenfor EU/EØS omfattet av EUs klimakvotesystem.

Seks luftfartsoperatører rapporterer sine klimagassutslipp til Miljødirektoratet. Av disse er Norwegian den klart største. SAS rapporterer til svenske miljømyndigheter. De kvotepliktige klimagassutslippene fra luftfart som blir rapportert til Norge fortsetter ned med cirka 11 prosent fra 2016 til 2017.

Norwegian og Widerøe har begge hatt en nedgang i rapporterte utslipp i 2017 sammenliknet med året før. Nedgangen i utslipp hos Norwegian, som utgjør mesteparten av reduksjonen, skyldes trolig at de har endret rutetilbudet sitt internt i EU/EØS-området, for eksempel kuttet i rutene i og til/fra Danmark.

Utviklingen i utslipp fra operatørene, som rapporterer til Norge, står i sterk kontrast til utviklingen i utslipp fra all luftfart i EU-området. Totalt økte klimagassutslippene fra luftfart med seks prosent fra 2016 til 2017 i EU, etter å ha økt med 7-8 prosent året før.

 

KONTAKT

seksjonsleder André Aasrud klimakvoteseksjonen, telefon: 413 79 740

overingeniør Henrik Norgaard
klimakvoteseksjonen, telefon: 920 29 049

Tema