Redningsaksjon for damfrosken
En gruppe damfrosker er allerede på plass i dyreparken. Foto: Dyreparken i Kristiansand

Redningsaksjon for damfrosken

Fredag 18. mai ble tre hunner og tre hanner av damfrosk fanget inn og satt inn i Kristiansand Dyrepark. Miljødirektoratet har gitt Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder i oppdrag å gjennomføre et avlsprogram for å redde vårt mest truede virveldyr.

Trusler mot damfrosken

Fisk: Damfrosken formerer seg dårlig i vann med fisk. Slik innvandring utryddet nesten bestanden i den ene lokaliteten i 2000-2001. Det er usikkert om fisk settes ut i området, eller om den finner veien dit selv tross fiskesperrer.

Klima: Damfrosken er en varmekrevende art. Klimaendringsprognoser med mer nedbør tilsier mer skyer og færre timer med sollys. I tillegg vil klimaendringene føre til økt tilvekst og raskere gjengroing som ikke nødvendigvis er positivt.

Skade på leveområde: Det er årlig observert tråkk av mennesker i myrkanten rundt noen av lokalitetene, samt kjøring med ATV, og en kan ikke se bort fra at større trafikk rundt tjernene kan ha negativ innvirkning i form av forstyrrelser.

Akvarier: Det har vært tilfelle av ulovlig innfanging til akvariehold i området hvor damfrosken holder til.

Sykdom: Nylig ble den skadelige soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) påvist i Akershus. Denne soppen har frosk som hovedvert. Soppen kan utgjøre en trussel mot damfroskbestanden om den skulle komme seg til dammene i Aust-Agder.

Målet med programmet er at froskene skal formere seg i dyreparken under kontrollerte forhold, for så å bli satt ut i naturen igjen.

– Det er så få damfrosk igjen i Norge at de ikke klarer å bygge opp bestanden eller å spre seg videre på egen hånd.  Ettersom situasjonen er såpass kritisk vil vi gjøre et forsøk på å berge arten gjennom avl og utsetting, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Damfrosk ble registrert i Norge for første gang i 1986, og til tross for omfattende søk er den bare funnet i 2-3 små tjern i Aust-Agder fylke. Arten er listet som kritisk truet (CR) på Norsk rødliste for arter 2015. Totalbestanden av damfrosk har i perioden etter 1996 variert mellom 15 og 50 voksne individer.

Forsiktige med avl

Vår damfrosk skiller seg fra damfroskene på kontinentet i Europa både i farge og i genene. Damfroskene i England og Sverige er lik den norske, noe som understøtter teorien om at de har vært her i nord i lave bestander helt siden istiden. Denne gruppen i nord regnes som en såkalt klade. En klade er en egen gruppering på stamtreet som det er verdt å ta vare på.

– Avl er et tiltak vi kun bruker i helt spesielle tilfeller i naturforvaltningen i Norge. For Damfrosken er det utslagsgivende at den er akutt utrydningstruet, og at vi ser at avl kan være hensiktsmessig i en avgrenset periode for å bygge opp bestanden. Vi ser heller ingen alternative tiltak som kan berge arten, sier Hambro.

Har prøvd flere tiltak

Fram til i dag har tiltak i damfroskenes leveområde i hovedsak dreid seg om å sikre dagens gytedammer mot innvandring av fisk ved hjelp av fiskesperrer og å øke antall lokaliteter innenfor dagens utbredelsesområde. Dette har skjedd ved utsetting av garn og elfiske for å prøve og fjerne fisken i vannene, og ved restaurering og utgraving av nye dammer.

Miljødirektoratet har det overordnede ansvaret for damfrosken i Norge. Fylkesmannen i Aust og Vest-Agder har på vegne av Miljødirektoratet en utøvende rolle i den praktiske forvaltningen, og startet i år et utvidet samarbeid med Universitetet i Agder, Dolmen Amphibios, og Kristiansand Dyrepark. I dyreparken vil publikum ha anledning til å se froskene og lære mer om damfrosken og bevaringsarbeidet.

I tillegg til oppdrett i parken vil de eksisterende bevaringstiltakene videreføres og styrkes. Overvåkningsprogrammet videreføres og en bredt sammensatt gruppe av samarbeidspartnere vil øke kunnskapen om arten ytterligere. 

Relaterte lenker

Kontakt

seniorrådgiver Ingrid Regina Reinkind, viltseksjonen
telefon: 909 57 980

Tema