Den fryktede resistenstypen ESBL ble funnet i bakterier fra rådyr og dermed for første gang på hjortedyr. Foto: Arild R. Espelien, Miljødirektoratet

Har kartlagt antibiotikaresistens i norsk natur

Nye undersøkelser gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, har kartlagt forekomster av antibiotikaresistente bakterier hos flere norske arter. Videre undersøkelser må til for å få mer kunnskap om i hvor stor grad miljøforhold kan bidra til utvikling av resistenser og spredning av slike bakterier.

– Påvirkning av miljøet og naturen kan bidra til økt forekomst og spredning av resistente bakterier. Studiene vi nå har fått er bidrag i arbeidet med å finne ut hvordan slike mekanismer fungerer i Norge, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Økte forekomster av bakterier som er resistente mot antibiotika, er ifølge WHO en av de største helseutfordringene verden står overfor i dag. Økningen er blant annet knyttet til at økt bruk av antibiotika fører til at bakteriene utvikler resistens.

I tillegg vet vi at miljøet kan ha potensial til å drive fram utviklingen og spre resistente bakterier. Dette kan skje blant annet ved at andre arter bidrar til økt spredning av slike bakterier eller at miljøforhold påvirker dannelsen av resistens.

Miljødirektoratet har siden 2016 hatt i oppdrag å skaffe mer kunnskap om disse mekanismene og kartlegge resistente bakterier i norsk natur. Andre runde av dette arbeidet er nå ferdigstilt, og vi har nå mottatt alle rapportene.

Miljødirektoratet fokuserte i 2017 på å kartlegge antibiotikaresistens i viltlevende arter spredd over hele landet.

Nybrottsarbeid

– Dette er nybrottsarbeid i internasjonal sammenheng, og det er interesse for hvordan kartlegging blant viltlevende arter kan gi informasjon om miljøets rolle som i spredning av antibiotikaresistens, sier Ellen Hambro.

Studiene viser blant annet at:

  • 33 prosent av bakterier funnet i blåskjell langs norskekysten var multiresistente.
  • Det ble funnet lave forekomster av multiresistente bakterier i en studie av villrein og rådyr.
  • Fra et rådyr ble det funnet en resistent bakterie av typen ESBL. Disse er resistente mot noen av de viktigste antibiotikatypene vi har, og helsemyndighetene er spesielt bekymret for spredning av ESBL. ESBL er tidligere funnet hos rødrev og settes i sammenheng med menneskelig kontakt.
  • Et litteraturstudie viser at det er behov for flere studier for å konkluderer hvorvidt antibiotikaresistens forårsaket av menneskelig aktivitet påvirker naturlige miljø, og i hvilken grad resistens overføres fra viltlevende dyr til husdyr og mennesker.

– Vi har foreløpig for lite kunnskap til å vite sikkert at funnene som nå er gjort ikke er naturlige forekomster. Vi kan heller ikke fastslå i hvor stor grad disse tilfellene vil utgjøre en forhøyet risiko for spredning av slike bakterier, sier Ellen Hambro.

Fant gener som gir antibiotikaresistens

I to av studiene lette forskerne etter spesielle gener som gir antibiotikaresistens og som brukes i fremstillingen av genmodifiserte organismer (GMO). Det er ingen GMO som er godkjent til dyrking i Norge i dag, men man vil studere om det finnes naturlig forekomst av disse genene i norsk natur eller om det kan ha spredd seg til Norge.

Begge studiene fant slike gener i prøver fra blant annet villrein, løvetann og skogmaur, hvor de to sistnevnte er funnet i områder med høy befolkningspåvirking.

– Forskerne er svært forsiktige med å konkludere om disse genene stammer fra produksjon av GMO-er på grunnlag av enkeltstående studier. Det kan like gjerne være naturlige varianter, eller forurensning fra forskningslaboratorier, sier Hambro.

Dette er andre runde med rapporter om antibiotikaresistens i miljøet etter at vi mottok de første rapportene i fjor. Les mer om disse her.

Miljødirektoratets arbeid er del av regjeringens strategi mot antibiotikaresistens 2015-2020, som bygger på rapporten Antibiotikaresistens – kunnskapshull og aktuelle tiltak (2014). Direktoratet skal også de tre neste årene lyse ut midler til forskning og kartlegging av antibiotikaresistens.

– Det er store kunnskapshull når det gjelder samspillet mellom mennesker, dyr og miljøet i utvikling av resistente bakterier i miljøet, noe som også blir påpekt i alle studiene vi har mottatt. Vi trenger mer kunnskap både for å få en helhetlig forståelse av problemet og å forstå hvordan dette fungerer i naturen i Norge, sier Hambro.

Nye midler for å forstå miljøets rolle og kartlegging av antibiotikaresistens for 2018-2020 er nå lyst ut på Doffin. I de nye oppdragene er det fokus på å kartlegge sammenheng mellom tilstedeværelse av aktuelle resistensdrivere og antibiotikaresistens i viltlevende dyr.

Oversikt over rapportene

Følg lenkene for å laste ned rapportene og lese mer om de forskjellige studiene:

Kartlegging av antibiotikaresistens i miljøet:

Veterinærinstituttet:

Antibiotic resistance in terrestrial wild mammal species in Norway - roe deer and wild reindeer as indicators species

Havforskningsinstituttet:

Kartlegging av antibiotikaresistente bakteriar i marine skjel

Vitenskapskomiteen for mat og miljø:

Antimicrobial resistance in wildlife - potential for dissemination

Kartlegging av markørgener som gir antibiotikaresistens:

GenØk:

Prevalence of Antibiotic Resistance Marker Genes (ARMG) in Selected Environments in Norway – Reindeer

NIBIO:

Forekomst av antibiotikaresistensmarkørgenet nptII I norsk natur

Kontakt

seniorrådgiver Aina Nedal, artsseksjonen
telefon 924 15 838

Tema