Ozonlaget beskytter alt liv på jorda mot ultrafiolett (UV) stråling fra solen. Foto: Andreas Vitting/Miljødirektoratet.

Nye utslipp av ozonnedbrytende gass

Nedbrytingen av ozonlaget har stoppet opp, men tidligere i år oppdaget forskere at konsentrasjonen i atmosfæren av den ozonødeleggende gassen KFK-11 reduseres saktere enn forventet. Det vekker bekymring verden over.

MONTREALPROTOKOLLEN


Montrealprotokollen ble undertegnet 16. september 1987, og er ratifisert av alle verdens land.

Hensikten med protokollen var først og fremst å regulere og forby bruk av gasser som bryter ned ozonlaget. Avtalen har bidratt til at 98 prosent av de ozonødeleggende stoffene er faset ut, og betegnes derfor ofte som den mest vellykkede internasjonale miljøavtalen. 

I oktober 2016 ble det enighet om Kigali-endringene til Montrealprotokollen, som trer i kraft fra 1. januar 2019. Hensikten med den nye avtalen er å fase ned bruken av hydrofluorkarboner (HFK) med sterk klimaeffekt. Bruken av disse stoffene er i sterk vekst globalt som erstatning for de ozonødeleggende gassene.

Miljødirektoratet leder det norske arbeidet tilknyttet Montrealprotokollen.

Årsaken er trolig ny produksjon og dermed utslipp av KFK-11. Dersom utslippet ikke stopper kan det forsinke gjenoppbyggingen av ozonhullet med mange tiår.

– Ozonlaget er jordas solkrem og beskytter alt liv på jorda. Det internasjonale miljøsamarbeidet har ført til at så godt som alle de ozonødeleggende stoffene er faset ut. Dersom KFK-11 fortsatt produseres og slippes ut er det svært urovekkende, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet. 

Verdens ozondag

I dag, 16.september, er det verdens ozondag. Vi feirer at det er 31 år siden Montrealprotokollen ble undertegnet. Avtalen regulerer og forbyr bruk av gasser som bryter ned ozonlaget. En av disse gassene, som blant annet ble mye brukt til å framstille materiale for isolasjon i bygg og til kjølemedium i kjøleskap og frysere, er KFK-11.

Takket være Montrealavtalen har nedbrytingen av ozonlaget stoppet opp. Dersom alle land overholder sine forpliktelser regner man med at ozonlaget vil være friskmeldt rundt 2050.

Urovekkende funn

I mai i år publiserte en gruppe amerikanske forskere en vitenskapelig studie som viser at konsentrasjonen av KFK-11 i atmosfæren fortsatt er på vei nedover, men at reduksjonen ikke går så raskt som forventet . Studien er basert på både overvåkning av atmosfæren og modellverktøy.

Ifølge hovedforfatteren av rapporten, Stephen A. Montzka, betyr dette at det sannsynligvis er startet ny produksjon av den forbudte gassen med tilhørende utslipp til atmosfæren. I studiet identifiseres Sørøst Asia som den regionen hvor ny produksjon og utslippene stammer fra.

Hvis disse utslippene fortsetter viser forskningen at gjenoppbyggingen av ozonlaget kan bli forsinket med ca. 10 år, mens det kan ta opptil 30 år lengre før ozonhullet over Antarktis tettes.

Diskuterer internasjonale tiltak

De nye funnene av KFK-11 vekker stor bekymring blant mange av landene som er tilsluttet Montrealprotokollen og flere land etterlyser både mer kunnskap om utslippene og tiltak for å stoppe dem. Landene understreker videre viktigheten av å fortsette og å styrke overvåkningen av ozonødeleggende stoffer i atmosfæren.

– Situasjonen med KFK-11 viser hvor viktig det er at mange land har gode overvåkningsprogrammer med lange tidsserier, og at forskerne gis tid og anledning til å utføre detektivarbeid når noe som ikke skulle skjedd likevel skjer, sier Ellen Hambro. 

Det er forventet at denne saken vil få stor oppmerksomhet på møtet under Montrealprotokollen i november, og at verdens land vil bli enige om hvilke konkrete tiltak som bør iverksettes. 

Overvåker i Norge

I Norge overvåker NILU, på oppdrag fra Miljødirektoratet, både konsentrasjonen av ozonnedbrytende stoffer i atmosfæren, tykkelsen på ozonlaget over Norge og Svalbard, og mengden UV-stråling som treffer bakken.

Vinteren 2016/2017 var ozonlaget tynt over Norge. Det viser NILUs overvåkingrapport for 2017.

Relaterte lenker

KONTAKT

fungerende seksjonsleder Alice Gaustad seksjon for klimakunnskap, telefon: 980 94 104

seniorrådgiver Ole-Kristian Kvissel seksjon for klimakunnskap, telefon: 934 31 034 

 

Tema