Åkersvika i Hamar er et av Norges 63 Ramsar-områder med internasjonal verdi. Foto: Gunnar Kjærstad.

Verdifulle våtmarker vises på nett

I anledning verdens våtmarksdag 2. februar lanserer Miljødirektoratet en kartløsning for Norges 63 Ramsarområder. Disse internasjonalt verdifulle våtmarksområdene er viktige for både klima og biologisk mangfold.

Fakta

Verdens våtmarksdag markeres den 2. februar. I år er temaet våtmarker og klimaendringer.

Miljødirektoratet lanserer på årets våtmarksdag en kartinnsynsløsning til Norges 63 Ramsar-området.

De 63 områdene står på Ramsar-kovensjonens liste over internasjonalt viktige våtmarksområder.

Ramsar-konvensjonen er en miljøavtale om vern av våtmarker, inngått i 1971.
Norge har sluttet seg til avtalen og dermed forpliktet seg til å ta spesielt vare på Ramsar-områdene våre.

Norges minste Ramsar-område heter Anda og ligger i Øksnes kommune i Nordland. Det største er øya Hopen på Svalbard. Et annet eksempel er Trondheimsfjorden våtmarkssystem, der de beskyttede arealene finnes langs hele fjordsystemet.

Alle Ramsar-områder i Norge er enten vernet etter naturmangfoldloven eller Svalbardmiljøloven.

– Vi jobber for at miljøinformasjon skal være tilgjengelig. Det vi lanserer i dag er kartet med den nøyaktige avgrensningen av alle de 63 norske Ramsar-områdene. I kartløsningen finnes også fakta om hvert område, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

Ramsarkonvensjonen er en internasjonal miljøvernavtale som skal bidra til at medlemslandene tar vare på våtmarker i bred forstand, både som leveområde for planter og dyr, og som viktig naturressurs for mennesker. Norge er et av 170 land som har sluttet seg til avtalen, inngått i byen Ramsar i Iran 2.februar 1971.

Konvensjonen har også en liste over internasjonalt viktige våtmarksområder, såkalte Ramsarområder, som landene forplikter seg til å ta spesielt vare på.
2337 områder, med et samlet areal på ca. 2,5 millioner kvadratkilometer, står på denne listen i dag.

De 63 norske Ramsar-områdene er alle vernet. Norge har gjennom konvensjonen forpliktet seg til å bevare den økologiske funksjonen i områdene. Miljødirektoratet er forvaltningsmyndighet for konvensjonen.

Viktige våtmarker

Våtmarker og klimaendringer er hovedtema for verdens våtmarksdag i år.

Myrer og andre torvmarker (peatlands) er jordas største karbonlagre på land. Peatlands utgjør kun tre prosent av verdens landareal, men lagrer dobbelt så mye karbon som verdens skoger. I klimasammenheng er det svært viktig at karbonet er bundet i torven, og ikke slippes ut i atmosfæren som CO2.

Våtmarker er viktige også av andre grunner, som de tjenestene de skaper for oss mennesker.

– Fungerende våtmarkssystemer gir samfunnet en rekke positive effekter, såkalte økosystemtjenester. For eksempel bidrar våtmarker som oversvømmes ved flom, til å dempe flomtopper. Særlig langs vassdrag med mye folk og bebyggelse er dette en viktig tjeneste som våtmarkene gir, sier Ellen Hambro.

Restaurering av myr

Globalt forsvinner våtmarker raskt. Mellom 1970 og 2015 ble verdens naturlige våtmarker redusert med om lag 35 prosent. 

I Norge utgjør våtmarkene i overkant av 10 prosent av arealet. Minst en tredjedel av våre myrer og annen våtmark har blitt grøftet eller fylt igjen til andre formål. Myr har blitt gjort om til skog og dyrket mark, mens elvedelta har blitt fylt igjen og brukt til industriområder og byutvikling.

Hos oss er det særlig myr som er viktig for karbonlagring. Det pågår restaureringsprosjekter knyttet til degraderte myrer. Det å gjenopprette myras funksjon, vil kunne bidra til reduksjoner i klimagassutslipp, og på sikt gi ytterligere lagring av karbon. I tillegg vil restaurering kunne gi tilbake naturmangfold og andre økosystemtjenester.

Foruten å restaurere myr, arbeides det i Norge med et forbud mot nydyrking av myr, og et lovforslag om dette er til behandling i Stortinget. På oppdrag fra Klima- og Miljødepartementet jobber Miljødirektoratet med en plan for utfasing av bruk av torv til dyrkningsmedier og jordforbedring. Fra før er det forbudt å grøfte myr for å plante skog.

Relaterte lenker

Kontakt

Knut Fossum,
seksjonsleder, 
seksjon for verneområder, 
tlf. 918 14 201

Tjenester og verktøy