Dunhavrebakker under Veten på Karlsøy. Foto: Anders Often.

Unike kulturlandskap i nord

Den samiske, finsk/kvenske og norske kulturen har hatt ulik bruk av utmarka i Finnmark og Troms. Sammen med innslag av planter fra øst, har dette skapt unike og svært varierte kulturlandskap, ifølge to nye rapporter.

Både Troms, og i særlig grad Finnmark, har et kulturlandskap som er preget av «tre stammers møte» – samisk, finsk/kvensk og norsk kultur har hatt ulik struktur i bosetning og fordeling av utmarka. Bosetningene og driftsformene har variert mellom de tre kulturene. Det har satt sitt preg på kulturlandskapet.

De finske/kvenske bygdene har gjerne en bebyggelse som ligger samlet i en landsbystruktur. Bebyggelsen er derfor tydelig adskilt fra både inn- og utmarksarealene, som til gjengjeld gjerne løper sammen i store enheter. Tradisjonell samisk bruk har skjedd ved sommerboplasser ved sjøen og vinterboplasser i høyereliggende strøk, eller ved forflytning fra innerst i fjorden om vinteren til lengre ut i fjorden på sommeren.

Den norske bosetningen har tradisjonelt vært knyttet til fiskevær og områdene rundt disse.

– Det finnes fortsatt rester av disse bosetningsstrukturene, og sammen med plantelivet har dette bidratt til å skape kulturlandskapsområder som skiller seg fra resten av landet og derfor er unike i norsk sammenheng, sier avdelingsdirektør Yngve Svarte i Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Planter fra øst

Finnmark har en lang rekke plantearter som har spredt seg østfra, noe som i mindre grad forekommer i Troms. Flere av disse artene går inn i tradisjonelle kulturlandskap, dels i stor mengde, og kan danne vegetasjonstyper som ikke finnes ellers i landet. Disse vokser gjerne i klimatisk gunstige områder i de store dalførene. Derfor er de i mange tilfeller mer utsatt for gjengroing enn det som er tilfelle i store deler av Finnmark for øvrig.

Rapportene bekrefter at det har skjedd betydelige endringer i vegetasjonen siden 1990-tallet i begge fylkene. De fleste steder er beite av sau og geit den eneste formen for tradisjonell bruk av inn- og utmark som fortsatt foregår. I Troms er det knapt slåttemark igjen som fortsatt blir slått. Kyststrøkene i Finnmark er mindre utsatt for gjengroing enn de to fylkene for øvrig, men også her er gjengroingen sterk.

– Forskerne slår fast at arealene gror igjen på grunn av manglende beiting eller slått, eller på grunn av gjødsling. Konsekvensen er at mange arter forsvinner og mangfoldet blir mindre. Et varmere klima framskynder gjengroingen, sier Svarte.

Rapportene viser også at det har skjedd inngrep og oppdyrking som har ødelagt mange områder som tidligere hadde stor naturverdi.

Tradisjonelt jordbruk opphører

Nedleggingen av jordbruket i utkantene er likevel den største utfordringen som strir mot målet om å ivareta arter og naturtyper i kulturlandskapet. Dette gjelder i de nordligste fylkene så vel som ellers i landet.

I de mer sentrale jordbruksområdene i fylkene går utviklingen entydig i retning av moderne drift med fylldyrket eng og kulturbeite, som har et vesentlig lavere antall arter enn engene som blir drevet på tradisjonelt vis og uten gjødsel.

I 2009 ble en handlingsplan for slåttemark satt i verk i noen fylker. De andre fylkene har kommet med etter hvert. Handlingsplanen omfatter nå også Troms og Finnmark som kom med i fjor.

– Slåttemark og slåttemyr har status som «utvalgte naturtyper». Det innebærer at det er mulig å søke om tilskudd slik at tradisjonell bruk eller skjøtsel kan fortsette eller gjenopptas i de mest verdifulle områdene, sier Yngve Svarte.

Områder med stjernestatus

Til sammen er 91 verdifulle kulturmarksområder i kulturlandskapet i Finnmark og Troms presentert i de to rapportene. De fleste hører til naturtypene naturbeitemark og slåttemark.

Det er også plukket ut 18 såkalte stjerneområder. Dette er helhetlige kulturlandskap med særlige kvaliteter, som oftest med verdifullt og høyt biologisk mangfold. Seks slike stjerneområder ligger i Troms og 12 i Finnmark.

Kartleggingene som blir presentert i rapportene ble gjort i 2006-2007 i Finnmark og 2008-2009 i Troms. I tillegg blir det presentert noen kulturlandskapsområder som er kartlagt på 90-tallet og besøkt på nytt på 2000-tallet.

Nedenfor er noen eksempler på områder som er foreslått i rapportene som «stjerneområder». Det må tas med i betraktningen at kartleggingen ble gjennomført for noen år siden, og verdiene i områdene kan derfor ha endret seg i mellomtida.

Finnmark

Skallelv (Vadsø)

Dette området er foreslått som stjerneområde som en representant for en typisk finsk/kvensk bosetning og med mye av det gamle preget i behold. Vegetasjonen er ikke spesielt artsrik, men området har klare verdier i form av å utgjøre et stort og helhetlig kulturlandskap.

Store Leirpollen (Deatnu/Tana )

Dette er et område med i all hovedsak samisk befolkning. Her er det et stort innslag av sjeldne vegetasjonstyper med stort innslag av østlige plantearter.

Tappeluft (Alta)

Detteområdet kan også regnes som et samisk kulturlandskap med store beitebakker og pent utformet, beitet bjørke- og blandingsskog som gir et parkaktig preg.

Ytre Korsnes (Lebesby)

Dette området er et eksempel på et samisk kystkulturlandskap. Det er meget pent utformet og har innslag av likenellikeng.

Skoltebyen  (Sør-Varanger)

Dette er et eksempel på et øst-samisk (skoltesamisk) kulturlandskap som peker seg ut, både i botanisk og kulturhistorisk henseende. Det har engvegetasjon med innslag av silkenellik og en rekke andre, østlige plantearter.

Finnkonvika (Hasvik)

Den etnisk norske befolkningen har tradisjonelt hold til på ytterkysten, hvor fiske var hovednæringsvei gjerne supplert med småskala jordbruk. Finnkonvika utmerker seg blant denne typen områder.

Troms

Åkerøya (Harstad)

Øya har pent utformede, artsrike og botanisk verdifulle tørrbakker og kalkstrandberg. Floraen består dels av varmekrevende, noe sørlige arter og dels av kalkkrevende fjellplanter.

Trondenes (Harstad)

Området rundt Laugen, Altevåg og trondenes prestegård og kirke er rikt på kulturminner. Det har også klare botaniske verdier, bl.a. i form av artsrike tørrbakker.

Senja Familiepark (Lenvik)

Dette er en lokalitet som takket være hardt og vedvarende beite er et særdeles velfrisert kulturlandskap som overgår i denne henseende alt annet kartleggerne fant i Troms.

Karlsøya (Karlsøy)

Store deler av Karlsøya er preget av hardt beite, som gir opphav til et velfrisert kulturlandskap, med beitebakker og parkbjørkeskog. Den kalkrike bergarten og et gunstig lokalklima gir grunnlag for en meget artsrik flora. Uten sammenligning det mest verdifulle kulturlandskapet i Troms.

Kontakt

Sissel Rûbberdt
Tlf: 407 65 766                                        

Torbjørn Alm
Tromsø Museum
Tlf: 77 62 07 95

Vibekke Vange
NTNU, Ringve Botaniske hage
Tlf: 73 59 22 69 / 932 16 890

Jan Erik Knutsen
Fylkesmannen i Finnmark

Liv Mølster
Fylkesmannen i Troms
Tlf: 77 64 22 04

Tema