Best vannkvalitet ytterst i fjorden

De lokale fjordarmene i Ytre Oslofjord og Breiangen viser tegn til overgjødsling. Vannkvaliteten er bedre i de ytre delene av Oslofjorden, med lavere konsentrasjoner av næringsstoffer og lavere mengde av planktonalger.

Dette går fram av overvåking av påvirkninger fra tilførsler av næringsstoffer i Ytre Oslofjord. Undersøkelsene er gjennomført av Det Norske Veritas på oppdrag fra Fagrådet for Ytre Oslofjord og SFT.  

Resultatene for overvåkingen i 2002 legges fram på Ytre Oslofjordkonferansen 2003 på Nøtterøy 13. mai 2003.

Jevnt over gode forhold

Forholdene i de åpne fjordområdene er jevnt over gode. Men konsentrasjonene av næringsstoffer og virkninger på plante- og dyrelivet øker noe innover mot Breiangen og Drøbaksundet.

Dette skyldes blant annet større tilførsler av ferskvann til disse områdene fra Drammenselva, og tilførsler av næringssalter som fosfor og nitrogen - særlig fra Indre Oslofjord og Drammensfjorden.

Påvirkning fra næringssalter

Grad av overgjødsling (såkalt eutrofistatus) i fjorden påvirkes av tilførsler av næringssalter fra elver og utslipp fra lokale kilder. Spesielt landbruk bidrar til overgjødsling i mange områder. Men også kommunale utslipp og industri kan påvirke lokal eutrofistatus.

Overvåkingen i Ytre Oslofjord viser videre at:

  • Sandebukta, Vestfjorden ved Tønsberg, Grenlandsfjordene, Mossesundet, Krokstadfjorden, Hvalerområdet og Ringdalsfjorden er blant de områdene som er mest påvirket av lokale tilførsler.              
  • Fjorder med dypere basseng, som er avgrenset fra hovedfjorden med grunne terskler, har redusert vannutskiftning. Slike områder er ofte fra naturens side oksygenfrie i dypområdene. Dette gjelder særlig Drammensfjorden, indre havn i Horten og Iddefjorden. Tilførsler fra elver eller lokale kilder til slike områder bidrar til å forsterke belastningen på dypvannet i slike områder.

Økt konsentrasjon av planktonalger

Lokale tilførsler av næringssalter gir utslag i blant annet økte konsentrasjoner av planktonalger. Enkelte områder skilte seg ut med en dominerende andel av grønnalger i fjæresonen. Dette kan tyde på større belastning.

Dyrelivet i de dypere delene av disse fjordområdene er også noe mer påvirket av tilførslene. Dyrelivet på bløtbunn og begroing i fjæra var noe dårligere på enkelte stasjoner i 2002 enn i 2001.

Femårig overvåkingsprogram

Dette er andre året undersøkelsene er gjennomført. Undersøkelsene skal foregå over fem år (2001-2005). Det er derfor for tidlig å trekke konklusjoner om utviklingen av forurensningsforholdene i Ytre Oslofjord.

Tema