Positiv forsuringstrend i fare

Forsuringen av norske elver og vassdrag har vært på god vei ned siden 1990-tallet. Nå er mye av den gode trenden i ferd med å stoppe opp. For utsatte områder er situasjonen fortsatt alvorlig.


Sur slutt på livet: Ørret er en fiskeart som ikke er særlig glad over sure forhold. Foto: iStockfoto

Det viser en ny rapport om effekter av langtransporterte forurensninger som er utarbeidet av Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk institutt for luftforskning (NILU), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og UNI Miljø på oppdrag for Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) og Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Gøteborgprotokollen

  • Internasjonal miljøavtale som regulerer utslippene av svovel og nitrogen til luft.
  • Vurderer ulike gasser som fører til forsuring, overgjødsling og ozondannelse samlet.
  • Protokollen omhandler svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider (NOx), ammoniakk (NH3) og flyktige organiske forbindelser (NMVOC).
  • Undertegnet i 1999 og trådte i kraft i 2005.
  • Protokollen setter begrensninger for utslipp av gassene i 2010.
– Forbedringene i forsuringssituasjonen som vi har sett i Norge de siste 20 årene, går i dag tregere enn før. Situasjonen er vesentlig bedre enn på 1990-tallet, men fortsatt er det områder i Sør-Norge, spesielt på Sørlandet, som opplever store skader på fisk og andre vannlevende organismer, sier Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

Viktige funn

Rapporten tar for seg de viktigste funnene i 2009 fra programmet ”Overvåkingen av langtransportert luftforurensning”. Det består av tre hoveddeler:

  • Atmosfæriske tilførsler.
  • Forsuring, ferskvann.
  • Effekter på fisk, krepsdyr og bunndyr.

– Vi ser at svovel- og nitrogeninnholdet i nedbør er gjennomgående noe høyere eller likt i 2009 sammenlignet med 2008. Nedfallet, særlig av svovel, er blitt sterkt redusert siden1990-tallet med 50-75 prosent, men det har vært relativt små eller ingen reduksjoner de siste årene, forteller forsker Wenche Aas på NILU.

Også forbedringer

Miljøovervåker langtransportert forurenset luft og nedbør

  • Miljøovervåkningen av langtransportert forurenset luft og nedbør startet i 1980.
  • Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) koordinerer programmet sammen med Direktoratet for naturforvaltning.
  • Det faglige ansvaret for de forskjellige delene av programmet er fordelt:
    Atmosfæriske tilførsler: NILU (Norsk institutt for luftforskning).
    Vannkjemi: Norsk institutt for vannforskning (NIVA).
    Fisk- og krepsdyrundersøkelser: Norsk institutt for naturforskning (NINA).
    Bunndyrundersøkelser: Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI, Uni Miljø).
  • Samarbeidet koordineres gjennom en arbeidsgruppe oppnevnt av Klif.
Selv om nedgangen i svovelnedfall har stoppet noe opp, er det fortsatt forbedringer når det gjelder innhold av svovelforbindelsen sulfat i elver og innsjøer.

– Her er innholdet redusert med 40-80 prosent fra 1980 til 2009, med de største reduksjonene i den sørlige delen av landet. Denne nedgangen fortsatte også i 2009, selv om endringen fra året før var liten, sier Brit Lisa Skjelkvåle i NIVA.

Undersøkelser av fisk, bunndyr og krepsdyr viser at de artene som tåler minst forsuring er blitt noe mer vanlig.

– Dette tyder på at vannmiljøet er i svak bedring. I våre mest forsuringsbelastede områder er imidlertid situasjonen for fisk og andre ferskvannsorganismer fortsatt alvorlig, sier forsker Ann Kristin Schartau i NINA.

Forsinkelse i systemet

Det er ikke uventet at det fortsatt er en forbedring i vannkjemi og biologi selv om reduksjonen i sur nedbør har stoppet opp. Årsaken er at økosystemene gir en forsinket respons på endringer i nedfall.

Imidlertid er det ventet at forbedringen i vannkjemi og biologi vil stoppe opp hvis ikke utslippene av forsurende stoffer blir ytterligere redusert.

Strenge krav

– For å få kontroll, må vi ta tak i utslippene. De fleste landene har allerede gjennomført de reduksjonene i svovelutslipp som de er forpliktet til gjennom Gøteborgprotokollen. Det må derfor nye og strengere utslippskrav til for å få færre sure elver og innsjøer i Norge, sier Ellen Hambro, direktør for Klif.

Miljøvernmyndighetene i Norge er en pådriver for å få redusert utslippene av forsurende stoffer gjennom sitt arbeid i Gøteborgprotokollen – en avtale som nå reforhandles.

Tre årlige Klif-rapporter

Klima- og forurensningsdirektoratet utgir årlig tre rapporter om langtransporterte luftforurensninger og effekter av disse.

  1. Rapport om atmosfæriske tilførsler – gir resultater fra overvåkning av atmosfæriske tilførsler av forsurende stoffer, bakkenær ozon, partikler og miljøgifter.
  2. Effektrapporten – gir resultater fra overvåkning av effekter av langtransporterte forurensninger på vannkjemi i innsjøer, bekker og elver i tillegg til effekter på vannlevende organismer som fisk, bunndyr og krepsdyr.
  3. Sammendragsrapporten – gir et sammendrag av resultatene fra flere statlige overvåkningsprogrammer: Overvåkning av atmosfæriske tilførsler (Klif), overvåkning av effekter på vannkjemi (Klif), overvåkning av effekter på fisk, bunndyr og krepsdyr i ferskvann (Direktoratet for Naturforvaltning), program for terrestrisk naturovervåkning – TOV (Direktoratet for naturforvaltning) og overvåkningsprogram for skogskader – OPS (Landbruks- og matdepartementet.

Tema