EØS-midlene
Polen og Norge har samarbeidet om å utvikle bedre forurensningstilsyn i Polen under EØS-midlene. Foto: Miljødirektoratet

EØS-midlene

Norge bidrar sammen med Island og Liechtenstein til sosial og økonomisk utjevning i EØS-området. Støtten er samlet i to ordninger, EEA Grants og Norway Grants, som til sammen utgjør EØS-midlene. I tillegg til at støtten gis til EU-land med svakest økonomi, er styrking av forbindelsene og samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene et viktig formål.

 

For perioden 2004–2009 utgjorde EØS-midlene til sammen 1,307 milliarder euro, mens det for perioden 2009–14 (avsluttet 2017) ble avsatt 1,798 milliarder euro.

I den nye perioden 2014-21 (avsluttes 2024) stilles 2,802 milliarder euro til rådighet.

Samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene bygger på en programtilnærming. Prosjekter utvikles innenfor rammene av godkjente samarbeidsprogrammer.

Innen hvert program tildeles det støtte til prosjektsamarbeid. Gjennom åpne utlysinger kan norske bedrifter, forskningsinstitusjoner, kommuner, frivillige organisasjoner og andre inngå samarbeid om felles prosjekter med partnere i mottakerlandene. For programmene som Miljødirektoratet er partner i, vil informasjon om muligheter for prosjektsamarbeid bli lagt ut på vår hjemmeside.

EØS-midlene 2009–2014

I denne perioden gikk om lag 30 prosent av midlene i hvert land til miljø-, klima- og energiformål. Miljødirektoratet var som miljøfaglig partner på klima- og miljøområdet inne i sju mottakerland av midler: Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Romania og Tsjekkia.

Samarbeidet omfattet i alt 11 programmer og fem prosjekter, der økt kunnskap og styrket forvaltningskapasitet inngikk som sentrale elementer. Vi har erfart at vår kompetanse og erfaring utgjør et godt samarbeidsgrunnlag som gir utbytte for begge parter.

Oversikt over land hvor Miljødirektoratet har vært involvert, enten som programpartner eller prosjektpartner:

  • Bulgaria: Samarbeid om å styrke Bulgarias forvaltning av naturmangfold og samarbeid om integrert hav- og vannforvaltning.
  • Estland: Samarbeid om integrert hav- og vannforvaltning.
  • Latvia: Samarbeid om det faglige grunnlaget for nasjonal klimapolitikk, samt videreutvikling av Latvias nasjonale regnskap for utslipp av klimagasser. Inkludert i programmet var også tilpasning til klimaendringer, der Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap var samarbeidspartner.
  • Litauen: Samarbeid om integrert forvaltning av hav og vann, om naturforvaltning og for å videreutvikle Litauens nasjonale regnskap for utslipp av klimagasser.
  • Polen: Samarbeid om miljøovervåking, tilsynsvirksomhet og miljøinformasjon. Et samarbeidsprosjekt om tilsyn med forurensende virksomhet som ble startet opp i forrige periode, ble videreført.
  • Romania: Samarbeid om forvaltning av naturmangfold og å redusere miljøskader ved håndtering av kjemikalier og farlig avfall.
  • Tsjekkia: Samarbeid om forvaltning av naturmangfold, miljøovervåking og tilpasning til klimaendringer.

I alle landene er det, i tillegg til samarbeid på programnivå og i allerede avtalte prosjekter, gjennomført en rekke prosjekter basert på åpne utlysinger (mer enn 200 innen våre programmer) – mange av dem i partnerskap mellom aktører fra Norge og mottakerlandet.  

EØS-midlene 2014-21

EØS-midlene går til sektorer som både er sentrale for utviklingen i mottakerlandene, og hvor det samtidig er potensial og interesse for samarbeid med Norge. ''Miljø, energi, klima og lav-karbonsamfunnet" inngår som en av tre særlig prioriterte hovedsektorer.

EØS-midlene fordeles på ulike programmer under hver hovedsektor etter forhandlinger mellom giver- og mottakerlandene.

For mottakerland der det er inngått rammeavtale ('Memorandum of Understanding - MoU'), er Miljødirektoratet utpekt som såkalt Donor Programme Partner i følgende land og programmer:

  • Romania: Program 'Miljø, klimatilpasning og økosystemer'
  • Bulgaria: Program 'Miljø og klimaendringer'
  • Slovakia: Program 'Klimaendringer – utslippsreduksjon og klimatilpasning'
  • Estland: Program 'Klimaendringer, miljø og økosystemer'
  • Tsjekkia: Program 'Miljø, økosystemer og klimaendringer'
  • Latvia: Program 'Klimaendringer - utslippsreduksjon og klimatilpasning - og miljø'
  • Polen: Program 'Miljø, energi og klimaendringer'
  • Slovenia: Program ''Klimaendringer – utslippsreduksjon og klimatilpasning'

Mer informasjon om de ulike rammeavtalene

Basert på de inngåtte rammeavtalene og 'Blåboka' vil hvert enkelt mottakerland utarbeide et såkalt 'konseptnotat' som grunnlag for en programavtale med giverne. Her vil ytterligere prioriteringer og rammer for åpne utlysinger av prosjekter bli konkretisert. Det er ventet at de første utlysingene vil bli lagt ut i løpet av høsten 2018.

Relaterte lenker