Nedgravde oljetanker - ofte stilte spørsmål

Fra 2020 er  fyring med mineralolje for å varme opp boliger og andre bygg i hovedsak forbudt. Miljødirektoratet får mange spørsmål om hvilke krav som stilles til de som har eller skal håndtere nedgravde oljetanker. Her får du svar på de vanligste spørsmålene.

Her finner du svar om oljefyrforbudet

Spørsmålene og svarene her er om nedgravde oljetanker, ikke om oljefyrforbudet for øvrig.

For informasjon om forbudet mot fyring med mineralolje, viser vi til forskrift om forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger og tilhørende veiledning.

Et stort antall nedgravde oljetanker i hager og gårdsrom utgjør en risiko for forurensning til grunnen. Lekkasjer kan føre til store skader og høye kostnader.

Eiere og brukere av disse tankene plikter å forhindre at dette skjer.

Spørsmål

  1. Hvilke krav gjelder for nedgravde oljetanker i min kommune?
  2. Hva må jeg, som tankeier, gjøre mens tanken fortsatt er i regelmessig bruk?
  3. Hva må jeg, som tankeier, gjøre når tanken ikke lengre brukes?
  4. Hva hvis det blir vanskelig å grave opp tanken?
  5. Hvilke masser kan brukes til å fylle igjen oljetankene med?
  6. Er det krav til hvem som kan tømme, rengjøre og grave opp eller fylle igjen nedgravde oljetanker?
  7. Hvor skal oppgravde tanker leveres?
  8. Hvilken betydning får forbudet mot fyring med mineralolje fra 2020?
  9. Forslag til endringer i regelverket
  10. Hva med oljetanker som ikke er nedgravd?
  11. Jeg har flere spørsmål – hvor kan jeg henvende meg?

1. Hvilke krav gjelder for nedgravde oljetanker i min kommune?

Forurensningsforskriften kapittel 1 angir krav for å motvirke forurensning fra nedgravde oljetanker. Den enkelte kommune må imidlertid vedta bestemmelsene i en lokal forskrift for at disse kravene skal gjelde. Forskriften gjelder i utgangspunktet bare for tanker over 3200 liter, men kommunen kan i sin lokale forskrift bestemme at den også skal gjelde for mindre tanker.

Dersom din hjemkommune har en lokal forskrift om nedgravde tanker, vil denne stille krav til tilstandskontroll av nedgravde oljetanker som fortsatt er i bruk, oppgraving (eventuelt igjenfylling) av tanker som ikke lengre er i bruk samt registrering av opplysninger om tanken.

Dersom din hjemkommune ikke har vedtatt noen lokal forskrift, gjelder i stedet forurensningsloven § 7. Dette gjelder også for nedgravde oljetanker som ikke omfattes av virkeområdet til lokale forskrifter (i praksis ofte tanker under 3200 liter).

Etter forurensningsloven § 7 har tankeier blant annet en plikt til å unngå forurensning og til å treffe tiltak dersom forurensning oppstår. Bestemmelsen gjelder for så vidt også i kommuner med lokal forskrift om oljetanker, men pliktene blir konkretisert i forskriften, slik at tankeier normalt vil overholde kravet til forebygging av fare for forurensning dersom forskriften følges.

For å finne ut om din hjemkommune har fastsatt lokal forskrift om nedgrave oljetanker, bør du ta kontakt med kommunen. De fleste lokale forskrifter er tilgjengelig på lovdata.no.

Uavhengig av om kommunen har vedtatt en lokal forskrift eller ikke, er kommunen uansett forurensningsmyndighet for nedgravde oljetanker (rundskriv T-5/98 fra Klima- og miljødepartementet). Det innebærer at kommunen fører tilsyn med tankene, og med hjemmel i forurensningsloven, kan stille krav til håndtering av disse ved fare for forurensning.

Kommunens myndighet til å følge opp tankeiers plikter er nærmere omtalt på Miljøkommune.no. Selv om kommunen ikke har stilt krav, er du som tankeier uansett ansvarlig for din egen tank og forurensning som måtte oppstå fra denne.

2. Hva må jeg, som tankeier, gjøre mens tanken fortsatt er i regelmessig bruk?

Lokale forskrifter om nedgravde oljetanker stiller krav til regelmessig tilstandskontroll av tanken, der kontrollintervallene avhenger av tankens type og alder.

I kommuner uten lokal forskrift, og for nedgravde tanker som ikke reguleres i lokal forskrift, anbefaler vi å følge samme rutine for tilstandskontroll, slik dette er angitt i forurensningsforskriften kapittel 1. Dette vil normalt være tilstrekkelig til å forebygge fare for forurensning i tråd med plikten i forurensningsloven § 7.

3. Hva må jeg, som tankeier, gjøre når tanken ikke lengre brukes?

I kommuner med lokal forskrift, følger kravene direkte av denne. Tanken skal som hovedregel tømmes og graves opp.

I kommuner uten lokal forskrift følger kravene av den generelle plikten i forurensningsloven § 7 til å gjøre tiltak for å hindre forurensning. Selv om det for disse tankene ikke er et krav om at de tømmes og graves opp, anbefaler vi at dette gjøres fordi det normalt vil være det beste tiltaket for å forebygge utlekking og forurensning

Tankene vil alltid inneholde restolje, og selv tanker som er «fyrt tomme» vil i snitt inneholde 100 liter restolje per kubikkmeter av tankens totale volum. For å unngå søl og uhell er det viktig at tanken tømmes før den løftes opp av bakken.

Vi anbefaler også at tanken rengjøres etter at den er tømt. Dette bidrar til å få ut all restolje. I tillegg kan krav til rengjøring også følge av andre hensyn og regelverk, for eksempel arbeidstilsynets regelverk for arbeid på tanker og av hensyn til brann- og eksplosjonsfare ved bruk av varmedannende redskaper (skjærebrennere, vinkelslipere o.l.) for å demontere tanken.

4. Hva hvis det blir vanskelig å grave opp tanken?

I tillegg til at alle tanker inneholder restolje, kan det også være oljesøl innunder tanken som følge av allerede oppståtte lekkasjer, tidligere overfyllinger og liknende. Denne oljen kan spre seg over tid.

Det er bare ved å grave opp tanken at du kan være helt sikker på å unngå forurensningsfare i framtiden. Imidlertid vil det, i særlige tilfeller, kunne bli uforholdsmessig vanskelig og dyrt å fjerne tanken helt, for eksempel som følge av tankens plassering og tilkomstmuligheter.

I kommuner med lokal forskrift er vedtatt, kan du i slike særlige tilfeller søke kommunen om unntak fra kravet om oppgraving, for i stedet å rengjøre og fylle igjen tanken med stabile masser.

I kommuner uten lokal forskrift, må du selv avgjøre om tankens tilstand og potensiale for forurensning under tanken tilsier at den bør graves opp eller om den kan bli liggende og fylles igjen.

5. Hvilke masser kan brukes til å fylle igjen oljetankene med?

I kommuner med lokal forskrift kan kommunen gjøre unntak fra kravet til oppgraving ved å tillate at tanken i stedet kan fylles igjen med «sand, grus o.l.». Dette omfatter naturlige løsmasser som det ikke er knyttet noen forurensningsfare til.

Slike masser kan suges ut av tanken igjen dersom den må fjernes på et senere tidspunkt. Dette letter jobben med å løfte opp tanken fra grunnen samt videre avfallsbehandling av tanken.

Kommunen kan ikke tillate bruk av andre masser enn det forskriften åpner for.

I kommuner uten lokal forskrift anbefaler vi å benytte samme type fyllmasser.

6. Er det krav til hvem som kan tømme, rengjøre og grave opp eller fylle igjen nedgravde oljetanker?

Forurensningsforskriften kapittel 1 angir ingen formelle kompetansekrav, og Miljødirektoratet driver heller ingen form for sertifisering eller godkjenning av de enkelte aktørene.

Plikten i forurensningsloven § 7 til å unngå forurensning innebærer likevel et indirekte krav til at arbeidet må utføres på en slik måte at det ikke utgjør noen fare for forurensning. Dette krever at aktøren har tilstrekkelig kompetanse på feltet.

Tømming, rengjøring og fjerning av oljetanker er ikke en jobb for hvem som helst. Den som påtar seg slikt arbeid kan også bli sittende igjen med ansvar dersom noe går galt og oljesøl oppstår. Vi er kjent med flere tilfeller der uforsvarlig håndtering av tankene ved fjerning har ført til lekkasjer, forurensning av grunnen og skader på bolig – blant annet ved at tankene ikke tømmes for all olje før de løftes opp fra bakken.

Restoljen vil være farlig avfall, som må leveres til lovlig mottak. Virksomheter har plikt til å deklarere det farlige avfallet ved levering til avfallsmottak. Dette følger av avfallsforskriften kapittel 11

Andre regelverk enn det som Miljødirektoratet og kommunen er myndighet for, kan også stille andre krav til dem som håndterer nedgravde oljetanker. Dette kan for eksempel være knyttet til sikkerhet, brann- og eksplosjonsfare. Blant annet har Arbeidstilsynet en forskrift som stiller krav til virksomheter som utfører arbeid i eller på tanker.

Enkelte deler av håndteringen av nedgravde tanker kan imidlertid tankeier lettere gjøre selv. Dette kan være å grave fram til tanken før tanksaneringsfirma ankommer. Dette bør gjøres i samråd med den innleide aktøren som skal tømme og fjerne tanken.

7. Hvor skal oppgravde tanker leveres?

Oppgravde tanker skal leveres til et lovlig avfallsmottak.

Av hensyn til helse, miljø og sikkerhet ved avfallsmottaket som skal ta imot tanken, kan det være at avfallsmottaket vil stille spesifikke krav til for eksempel forbehandling eller dokumentasjon knyttet til tanken og dens innhold ved levering. Det kan derfor være lurt å ta kontakt med avfallsmottaket i forkant.

8. Hvilken betydning får forbudet mot fyring med mineralolje fra 2020?

Alle nedgravde oljetanker tilknyttet oljefyranlegg som er omfattet av oljefyrforbudet, vil i utgangspunktet bli å anse som «ute av bruk» fra 2020. Dette utløser kravene til slutthåndtering av tanken som er beskrevet i punkt 3 over.

Fram til og med 2019 kan du få støtte fra Enova til å fjerne oljetanken din, dersom dette gjøres i forbindelse med fjerning av oljefyren og installering av en klimavenning varmekilde.

Oljefyrforbudet er ikke til hinder for å konvertere oljefyr og -tank til videre bruk med biobrensler. Dersom tanken konverteres og brukes regelmessig videre med biobrensler, vil ikke tanken være å anse som "ute av bruk".

9. Forslag til endringer i regelverket

Miljødirektoratet har foreslått flere endringer i forslag til forurensningsforskriften kapittel 1 om tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker overfor Klima- og forurensningsdepartementet. 

Forslaget er enda ikke ferdig behandlet, og følgelig ikke vedtatt. Det er dermed uvisst når endringer i kapittel 1 vil vedtas, og hvilke endringer i forskriften som da til slutt vil bli gjort.

10. Hva med oljetanker som ikke er nedgravd?

Krav til mindre oljetanker som ikke er nedgravd, er ikke regulert i forskrift. For disse tankene gjelder plikten til å unngå forurensning i forurensningsloven § 7. Det er stilt spesifikke krav til hvordan dette skal gjøres for større overgrunnstanker med olje - større enn 10 kubikkmeter (m3) - i forurensningsforskriften kapittel 18.  

Miljødirektoratet eller fylkesmannen er forurensningsmyndighet for oljetanker som ikke er nedgravd.

Andre myndigheter kan også ha bestemmelser om oppbevaring av oljeprodukter, som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, som har regelverk og krav knyttet til oppbevaring av farlig stoff.

11. Jeg har flere spørsmål – hvor kan jeg henvende meg?

Spørsmål knyttet til hvilke krav som stilles til deg og din oljetank skal rettes til din kommune. Dette da kommunen er myndighet både for nedgravde oljetanker og det kommende forbudet mot fyring med mineralolje til oppvarming av bygninger.

Øvrige spørsmål til Miljødirektoratet kan sendes til: